Handel i grenseland

Svenskehandel, flesketur, harrytur...kjært barn har mange navn. De fleste av oss har på ett eller annet tidspunkt i livet satt seg i bilen og navigert mot det forgjettede land. Der flesk og kyllingfilét er latterlig billig, der det flyter av billig sprit og tobakk som melk og honning i Kanaans land.

Det er ikke til å stikke under stol at min familie har vært på både en og to og sikkert over langt over tosifret av slike turer. Turene kommer gjerne i stand på impuls, som en gang på det glade '80 tallet da vi skulle kjøre til bensinstasjonen for å kjøpe is, helt sikkert etter mye mas fra den yngre garde, og endte opp på gode gamle Kjøtthallen på Svinesund.

Også denne turen ble planlagt litt ut av det blå, selvom jeg har en følelse av at det å kjøre 13 mil for å handle fristet med for far enn å male hus denne lørdagen. Sterkt påvirket av smertestillende (etter tanntrekkingen vet du) sa jeg også ja til å bli med på denne turen. En ekstra person i bilen betyr dessuten en ekstra tollkvote og det må jo være utelukkende positivt.

Kort tid etter var alle, inkludert dogsa, lastet inn i bilen og vi satte kursen mot Svinesund, eller skulle vi til Årjeng? Etter mye frem og tilbake ble det Svinesund, men Nordbysenteret skulle vi ikke i nærheten av fikk jeg beskjed om. Stemningen var stor, popquiz på radioen og utenfor bilen strålte solen. Alt lå til rette for en flott flesketur.

Første stopp var Strømstad, eller en liten klynge med harry butikker rett før Strømstad. Jeg observerte at det var räkans dag i Strømstad denne dagen, og jeg undret meg på om det var derfor det var så lang og saktegående kø. Så snart systembolaget kom tilsyne måtte jeg skuffet konstatere at det var dit køen gikk, men jeg har store forhåpninger om at opptil flere av de som stod i køen på vei inn til systembolaget skulle kose seg med reker og hvitvin senere den dagen. Jeg mener RÄKANS dag, det skjer bare en gang i året.

Jeg benyttet dette første stoppet til å passe på at hundene hadde det fint og kaldt og til å kjøpe vann og iskrem på Statoil. En stakkar som har blitt underlagt ekstraksjon av visdomstenner må nemlig med jevne mellomrom fylle på med smertestillende og smertestillende skal som kjent tas med mye vann. Hundene hadde det fint, de er jo nesten mer glade i å bli kjørt rundt på tur enn å løpe på tur selv...men bare nesten.

Resten av resiefølget kom glade og fornøyde tilbake etter en stund og vi fortsatte harryturen. Jeg er rimelig sikker på at sjåføren ikke synes det er festlig å bli minnet på at vi ikke kjørte av i tide og havnet i Norge igjen, så det lar jeg være å nevne. Etter en detour kom vi omsider til Maximat og fant en plass i skyggen til bilen.





Maximat ligger i en dump, ikke langt fra butikker som Tobaccoland, Kjøtthallen (som visstnok har brent ned), Eurocash og for de som er ekstra desperate; Hönan Agda.










Plasseringen er vel av mindre betydning i dette tilfelle, det er varene inni den lagerhallaktige butikken som skal være i fokus og da er det like greit at det ikke er idyllisk landskap rett utenfor.

Partyvinger, spareribs, fläsk, falukorv, kronfågel, bacon og lapskauskjøtt blir hevet opp i de overdimensjonerte handlekurvene i en vill fart. Konsentrasjonen og fokuset til de handlende er på nivå med en middels skiskytter og handlekurvenen trilles i vill fart hit og dit mellom endeløse reoler av varer som er sååååå mye billigere enn hjemme. "Dette sparer vi penger på" hører jeg et gammelt ektepar si til hverandre, og jeg håper for deres skyld at de har stor fryser for det ville jo vært trist om de måtte kjøpe seg en ny for å få plass til alt bankekjøttet de har innkassert.


På samme måte som med
plasseringen av butikken er det ikke så veldig farlig hva en har på seg når en er på handletur. Etter en rask kikk rundt i lokalet viser det seg at det er stort fokus på komfort, det er også viktig at pengene er lett tilgjengelige og at en har godt fottøy. Sistnevnte er særs viktig dersom du tilfeldigvis skulle være borte ved ostedisken i det ditt nummer ropes ut over lokalet fra den betjente kjøttdisken, da er det nemlig bare å ta bena fatt og løpe som du aldri har løpt før.





Nest siste stopp før hjemreise denne gangen
var Gottebiten (siste stopp var Rema 1000 for noen hadde glemt å kjøpe pommes frites). Rad opp og rad ned med smågodt til latterlige priser gjør at både gamle og unge går amok med spader og fyller opp plastpose etter plastpose med nok E-stoffer til å drive et lite kraftverk en kald vinter.












Så er det bare å laste frysevarene over i spesialposer som gjør at de ikke tiner, men holder seg fine og frosne helt hjem, starte opp bilen og forte oss over grensen (for 4. gang denne dagen) til vårt kjære fedreland.

Oppsummert kan en sammenligne handletur til Svinesund med en opplevelsesreise. Rundt hvert hjørne er det nye inntrykk, varer og mennesker som ikke ligner noe du ser i nabolaget der du bor. Jeg er glad jeg ikke trenger å handle i Svinesund hver dag, men du og du så moro det er en sjelden gang i blandt.