Sweet Caroline: februar 2011

Jeg hadde fri fra jobben fredag 04.03.2011 for å se herrestafetten på tv, ja jeg vet at jeg lot som om det ikke bare var derfor. At jeg skulle gå på ski og nyte det å ha fri, men det er løgn å påstå at herrestafetten ikke hadde noe med valg av fridag å gjøre.

Stafetten skulle oppleves i ekte VM-ånd med pølsefest hjemme hos Tine. Et kvarter etter at jeg skulle vært oppe på Keyserløkka fikk jeg en lettere bekymret sms med spørsmål om jeg lå et sted i marka med knukket ben. Skituren min tok litt lengre tid enn planlagt ettersom jeg er en rookie på å smøre ski noe som medførte mildt sagt bakglatte ski. Jeg er så glad for at ingen filmet meg da en hel gjeng med DnBNOR ansatte heiet på meg mens jeg sprintet opp bakkene mot Ullevålseter.

Vi, Norge altså, vant jo stafetten (såklart). Stemningen stod i taket og Tine serverte seiersmarsipankake. Jeg gledet meg mer og mer til søndagens 5mil.

På grunn av de skyhøye billettprisene hadde jeg i lang tid prøvd å overbevise meg selv om at ski VM er best på tv, på en enorm flatskjerm i en god og varm stue. En liten stund var jeg sikker på at jeg hadde klart det også, helt til Martine sa at hun skulle se 5mila inne på Holmenkollen skistadio. Jeg ventet ikke engang på invitasjon før jeg hadde tastet inn internettadressen for å kjøpe billett jeg også. Ikke lenge etter var jeg 650,- fattigere, men en VM-billett rikere og det var på tide å gjøre seg klar for ekte utendørs norsk folkefest.

For å unngå en eventuell t-bane krise avtalte vi å møtes kl 0800 på Majorstuen t-banestasjon. Det var kanskje å ta litt i, men ettersom vi var tilnærmet de første som ankom tribunen vår fikk vi velge plasser på øverste hylle, det veier helt klart opp for 4 timer ventetid.

Skistadion badet i nydelig morgensol.

Gjengen er på plass på den forholdsvis tomme tribunen

Jeg har sett at bloggere er veldig opptatte av å fortelle hva de har på seg til enhver tid. Jeg kan fortelle at dagens outfit bestod av ullundertøy fra henholdsvis Kari Traa og Devold, skibukse fra Bjørn Dæhlie, sko fra LaCrosse, skjerf fra Mulberry, jakke fra Parajumpers, votter fra Hestra og hjemmestrikket lue i mariusmønster med vintage snøkrystallnål. Sist men ikke minst; norske sløyfebånd i flettene.

dagens outfit, uten jakke, med VM-maskoten Ull

Ettersom tribunen begynte å fylles opp fant vi ut at vi måtte begynne å spise all den medbrakte maten. Vi hadde googlet pølser på termos og med termoser spesiallaget for formålet var vi klare for pølsefest (igjen). Det ble som seg hør og bør servert boller og kvikklunsj og kakao også, snakk om å stille godt forberedt.

Funksjonærmote

Allerede fra første stund var det superstemning på stadion, servicepersonellet som testet ski for utøverne ble hyllet som verdensmestere. Når utøverne selv entret stadion ble stemningen elektrisk.

Det kokte i Holmenkollen og vi hadde klokketro på at Petter nok en gang skulle fikse biffen. Han skulle ydmyke svenskene, knuse russerne og få med seg en lagkamerat opp på pallen som for å understreke at det er vi som er best på ski.