Tannlegen

Skrekk og gru. For to uker siden, midt i opplæring i ny plan- og bygningslov, skjedde det utenkelige; voksesmerter, i munnen... En av de to gjenværende visdomstennene mine hadde funnet at det var på sin plass å minne meg på at den faktisk fantes.

Jeg er fryktelig pysete og har vel det man kan karakterisere som lav smerteterskel. For å toppe det hele har jeg tannlegeskrekk, og da mener jeg skikkelig tannlegeskrekk. Det er på det nivået at jeg må få beroligende for i det hele tatt å bevege meg i nærheten av et tannlegekontor.

I denne historien var det smerten som overvant frykten og jeg tok den tunge telefonsamtalen til tannlegekontoret for å få sjekket ut djevelskapet.

Tre timer senere hadde jeg fått dommen; jeg skulle trekke de resterende to visdomstennene og i tillegg hadde jeg 3 hull som måtte borres. Takk som byr sa jeg og tenkte for meg selv at jeg ikke fortjente bedre når jeg ikke hadde vært hos tannlegen på 4 år.

Tannlegetimer ble satt opp og jeg hadde følelsen av at jeg ikke hadde noen annen fremtid enn tannlegebesøk de neste 2 ukene.

Tannlegen hadde satt seg fore å borre 3 hull på en time, det hadde jo sikkert vært en enkel sak om jeg hadde fått narkose, men det hadde jeg jo selvfølgelig ikke fått. Den nokså fantastiske tannlegen rakk imidlertid 2 av 3, noe jeg i ettertid synes er rimelig imponerende. At vi ikke rakk det siste medfører selvfølgelig at jeg nå har enda et tannlegebesøk å ha mareritt om.

Det er som alle vet veldig dyrt å gå til tannlegen. Det gjør det overhodet ikke bedre at tannlegen har kontor på Byporten kjøpesenter og at jeg etter tannlegebesøkene, fylt med bedøvelse og selvmedlidenhet, synes det er på sin plass med premiering for god oppførsel. Hurra for mitt nyervervede skjerf fra becksøndergård!

Denne uken er det visdomstennene som skal til pers...wish me luck!!!