søndag 29. januar 2012

en knust drøm

Jeg ønsker jeg hadde en liten venn, en liten snill og lurvet en...

Melua, forrige gang hun var på besøk på Nesbru

Ok da, kanskje ikke liten og lurvet, men en hund...det ønsker jeg meg. Jeg har hatt min egen hund og, verdens fineste Hedda, men hun bodde aldri hos meg.
Verdens fineste Hedda

Da jeg tok avgjørelsen om å kjøpe leilighet på Oppsal var litt av tanken at jeg kunne ha en hund. Oppsal er nær marka og det er jo topp for hunder...og for meg og. I tillegg har jeg jo fått dobbelt så stor leilighet nå som jeg hadde på Alexander Kiellands plass og det er jo også fint for en hund.

Så, forrige uke fikk jeg en hund. Det er klart, det er pappa som egentlig har fått henne, men hun skulle prøve å bo hos meg og hvis det gikk bra kunne hun bare bli boende. Det var det sistnevnte som var min plan. Jeg avtalte en mini hundemammapermisjon og skulle avspasere på torsdag og fredag for å venne hunden til å være her. På onsdag kveld flyttet Melua inn og alt var bare fryd og gammen, hun fikk sove i sengen min og leet ikke en muskel hele natten, som om hun tenkte at hvis hun beveget seg så var hennes drømmetilværesle over.


Torsdag formiddag gikk vi på skitur, det vi si...jeg gikk på ski og Melua løp ved siden av, jeg tror er sikker på at hun likte det. Så måtte jeg i et møte og jeg måtte forlate henne i leiligheten. Jeg var utrolig spent på om dette kom til å gå bra og kjente kanskje litt på følelsen av dårlig samvittighet også. Da jeg kom tilbake var det vill hundejubel og vi gikk oss en lang tur i nabolaget.

Dagen etter var litt som en repetisjon av torsdagen, bortsett fra at vi gikk på bena i stedet for på ski. Jeg måtte på jobb igjen (selvom jeg hadde fri) for å holde en avskjedstale. Da jeg gikk av t-banen nærmest løp jeg hele veien hjem og da jeg kom tilbake til leiligheten var det jul og bursdag igjen for Melua, litt dårlig samvittighet for meg. Bursdag ble det jammen meg senere på kvelden og da Melua tok t-bane og buss for å være med Tine hvor det hadde vært bursdagsfeiring for 2 år gamle Kari!

Alt dette høres strålende ut, gjør det ikke? Hvis jeg bare kunne jobbe 3timers dager resten av mitt arbeidsliv...hvis jeg hadde hatt bil...hvis jeg kunne dele ansvaret med noen... Jeg er overbevist om at hunden hadde taklet å være hjemme alene mens jeg var på jobb hele dagen. Det hadde vært jeg som hadde hatt konstant dårlig samvittighet og det var da jeg var på vei hjem fra Tine jeg skjønte at dette ikke kom til å gå. Det var da drømmen ble knust, drømmen om min egen hund...i allefall for nå.

Melua er tilbake på Nesbru, der har hun det bedre enn her...ikke det at hun hadde det dårlig her mens hun var på besøk, hun har sikker aldri hatt det bedre! Men det er nok best at det blir med helgebesøk og feriebesøk. Hele helgen har jeg vært litt vemodig og trist for det her, jeg hadde virkelig lyst til at dette skulle fungere. Da jeg kom tilbake til Oppsal i ettermiddag var det ekstra tomt i leiligheten, hundekurven var tom og lekepinnsvinet bare lå der og så dumt på meg. Melua er ikke langt unna...men drømmen om hund...den er det.



på plass i sengen
på besøk



søndag 15. januar 2012

Velkommen!

Det er på høy tid med noen bilder fra den nye leiligheten

Soverommet







badet



I wish...



Kjøkkenet










Sport på tv...

Spisestue

Collage av Louis Poulsen