Vålerengamarsjen dundrer utover Ullevål stadion og alle de fremmøtte i blått og rødt stemmer lystig i. Nede på gresset varmes det opp med løpsøvelser og firkantspill. Om en 20 minutters tid settes spillet i gang og vi på tribunen skal få oss et show vi bare kunne drømme om før denne dagen.
I benditsvingen fyrer de hverandre opp og med Barcelonakampen friskt i minne kan jeg bare forestille meg hvordan tribunen gynger der borte.
Alle Vålerengasupporterne reiser seg automatisk i det introen til Vålerenga kjerke høres over høytaleranlegget. Synger du ikke kan du like gjerne gå hjem, men ingen sendes hjem, alle synger og det sendes selvfølgelig musikkvideo med teksten til sangen på begge storskjermene. Tidligere var det tradisjon at klanen sang "Kjerka" etter at spillerne hadde kommet ut på banen og før de ble presentert av speakeren, men dette ble det slutt på sa Martin Andresen tok over tømmene 6. november 2007.Programforpliktet?
Som kjent er livet morsommere for de som liker fotball. Det er sendes så mye fotball på tv at jeg føler med de som synes at fotball er like morsomt som å se på maling tørke. Heldigvis er jeg ikke en av dem. Jeg er sportsidiot, jeg synes det er supert når jeg oppdager at ferien min sammenfaller med fotball VM og som synes det er trist når Tour de France er over. Hele familien min er sånn, til og med hundene.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått høre at pappa er døpt i Vålerenga kirke, men det er han og nå er det slått fast en gang for alle. Onkel Vidar var ismester, eller var det ismaskinsjåfør, på Jordal i en årrekke og det ligger litt i kortene av Vålerenga står den delen av familien nær.
Så kan en spørre seg om en dermed er programforpliktet til å heie på enga i vår familie. Svaret på det er nei, men det er selvfølgelig tipp topp om en gjør det. Det er både Stabæksupportere og Lyn (?) supportere i vår familie, selvom det nå er fryktelig lenge siden jeg så det lynflagget vaie fra verandaen her.
Mamma heier på Rosenborg, jeg tror ikke hun helt vet hvorfor selv, men det har med Nils Arne Eggen og Steffen Iversen å gjøre. Hun har imidlertid et svakt hjerte for Vålerenga og nå som hun har blitt medlem i klanen finner du henne titt og ofte på bendit øvre på når Vålerenga spiller.
Har du bibel og bart heier du på IK Start
Borte i et hjørne av VG nedre har det samlet seg endel gulkledde supportere. Bortesupporterne er strategisk plassert akkurat her sånn at miniversjonen av klanen kan hundse dem. Miniklanen er legendariske og etter mitt syn helt fantastiske. Jeg er blitt fortalt av en tidligere kollega, som holdt med et lag i hvitt og grønt fra den riktige siden av Mjøsa, at det var litt slitsomt å få "for en gjeng med bønder" ropt bort til seg fra et par hundre barneskolebarn i nærmere 2 timer. En får såvisst sitt pass påskrevet av både av den eldre og den yngre garde når en våger seg inn på fort Ullevål.
Kampen settes som seg hør og bør i gang etter innmars og presentasjoner. Jeg forundrer meg over hvor aggressivt de gule spiller i begynnelsen av kampen og lurer på hva som går av de ellers så sindige sørlendingene. Før det har gått 10 minutter har midtbaneterrieren Hæstad meldt fra hvor skapet skal stå og Owello må ta seg en liten pust i bakken. Stakkaren terger imidlertid på seg klanens vrede ved å ligge der nede på gresset unødvendig lenge før han blir leid ut av lagets fysio og på mirakuløst vis kommer inn på banen igjen, frisk og fin, 3 sekunder etter.
Etter mirakelet på sidelinjen blir Owello sågar den første som scorer på Ullevål denne dagen, og det skal han ha, det var et fint mål.Målfest
Jeg observerer at Bengt Sæternes, en helt for oss på felt 103, gjør seg klar for å spille. "Da vinner vi" sier Anne Lise sikkert mens hun holder opp to tomler og smiler bredt. Gutta med kjempetæl tar seg sammen og etter 21 minutter utligner nettopp den tidligere nevnte helten fra Egersund. Det eksploderer på tribunen og vi er selvfølgelig sikre på at dette skal gå veien, alle som en.
Herfra og ut er det da også Vålerengas kamp. Serbias beste mann, Bojan Sajic sørger for 2-1 etter en voldsom keepertabbe.
Etter pause er det ren overkjøring fra Vålerengas side. Det scores så ofte og så tett i en periode at speakeren ikke rekker å annonsere det ene målet før ballen igjen treffer nettmaskene. Stadion koker og både spillere og trener hylles. Det er som om Moa har bestemt seg for at dette er dagen da han virkelig skal vise seg frem for alle talentspeiderne som er der for å se på han. Det virker imidlertid også som om Bengt Sæternes har bestemt seg for at det er denne dagen da han skal hjelpe Moa til å få en gullkantet kontrakt med et lag i en superliga.
Bojan, Moa, Bengt, André Muri og til slutt Harmeet Singh, sørger for at resultatet til slutt blir ikke mindre enn 8-1. Det er 6-0 til VIF i andre omgang og denne kampen går inn i klubbens historiebøker på mer enn en måte.
En kan si så mangt om vålerengasupportere, men det er få som kan skape stemning som klanen på en god dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar