mandag 19. juli 2010

Et hundeliv







I vår familie har vi alltid hatt hund. Det hele startet med at min mor kjøpte en gordonsetter på hittegodssentralen for 100 kr.

I dag har vi to fantastiske engelske settere; Hedda og Ada.

Hedda er min hund, jeg fikk henne i bursdagsgave da jeg fylte 21 år. Hedda er datter av pappas tidligere hund; Da. Hedda var den eneste valpen som overlevde og det var, etter en del mas, en selvfølge at Hedda skulle være min og bare min. Hedda er en aldeles vakker engelsk setter, men sku ikke hunden på hårene...Hedda er ikke riktig vel bevart. Hun har et enormt energinivå, selv i en alder av 10 år. Hedda var et enormt jakttalent og hun ble sågar premiert deretter. Dette er en hund med egne meninger og en enorm personlighet. Hennes siste påfunn er at det er på sin plass at hun får godbit etter at Ada har trent apport. Denne hunden kan dessuten lukte at det skjæres ost på mils avstand.


Rypelyngens Ada er Heddas datter og pappas hund. Ada er vanvittig, hun er alltid glad og det er full gass hele dagen. Ada er en hund som går fra 0-100 på 0,1 sekunder. I Ada har vi fått et værbarometer formet som en fuglehund. Ada kan føle lavtrykk og girer seg opp med en gang det er antydning til tordenvær ute.

Ada har heldigvis arvet sine foreldres jaktegenskaper. Hver millimeter med jaktterreng skal finkjemmes og det i en fart som ville gjort Solbergbrødrene misunnelige. For å vise dette for verden reiser pappa og Ada stadig på jaktprøver.

Jaktprøve er en konkurranse for jakthunder der de skal vise for en dommer hvor flinke de er til å søke og å finne fugler. Når hunden først finner en fugl og står i stand skal den vise et perfekt fuglearbeid som innebærer å få fuglen til å lette (reis) og å sitte når fuglen letter. Dette skal selvfølgelig skje på førers kommando og ikke når hunden selv føler for det. Når en hund har fått 1. plass i AK er den kvalifisert for å delta i VK. I VK klassen er det i tillegg til perfekte fuglearbeider et krav om at hunden kan apportere.

























Ada er så flink at hun inkasserer svære sølvfat og pokaler og hun stiller så gjerne opp når jeg disker opp til photoshoot med utstoppet hønsefugl og edelt metall.










Hedda synes det er såpass stas at jeg kommer på besøk at hun kunne tenke seg å bli med meg tilbake til byen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar