Så snart flyet lander og den flaue klappingen stanser, er det som om flyturen har forvandlet passasjerene til en flokk sauer. Alle følger etter den heldige som kom seg først ut av flyet, uten tanke på om denne personen faktisk vet hvor han eller hun skal. Heldigvis Skal det godt gjøres å forville seg på såpass små flyplasser som denne, men likevel. Det er som om flyturen har fratatt folk evnen til å tenke for seg selv.
Ved bagasjebåndet stiller folk seg opp i en klynge som gjør at ingen får sett når bagasjen deres kommer. Noen ganger får jeg lyst til å ta kommando og fortelle at dersom alle trekker litt bakover for så å bevege seg fremover når deres koffert kommer til syne, så kommer alt til å virke så mye mer velorganisert og enkelt. Jeg slipper den tanken, det hadde likevel ikke nyttet, det er ikke en strømlinjeformet bagasjebåndsopplevelse de er ute etter. Jeg hører det mumles om all inclusive, baileys og greek night.
Minst 10 av babyene som hadde skrikestafett på flyturen skal være med på bussturen til Fig tree bay. Bussturen tar en time og det går fort og knirkefritt til tross for at det er venstrekjøring, jeg mistenker at sjåføren har gjort dette før. I det vi blir sluppet av på parkeringsplassen utenfor hotellet blir jeg usikker på hvordan jeg skal overleve varmen på dagtid når jeg holder på å smelte vekk kl 2350, lokal tid, jeg setter imidlertid usikkertheten inn på kontoen for tilpasning og regner med at det kommer til å gå som smurt.
Cirka 5 minutter etter at vi har funnet frem til leiligheten som er vårt hjem den neste uken, går jeg ut på balkongen. Det er rart med det, det er nesten som om saueflokken fra flyet ikke helt har løst seg opp, for balkongene nedenfor og bortenfor, til høyre og til venstre, fylles etter hvert med nyankomne som skal se på havutsikten de er blitt lovet, selv om det er stummende mørkt ute.
Neste dag er det bare å starte opp smørefesten. Været er selvfølgelig nydelig og ryktene sier at temperaturen kommer til å stige over 35 grader. Ettersom jeg stod rimelig langt bak i køen da det ble delt ut pigment er det faktor 30 og 20 som gjelder. Lavere enn det er å be om bråk. For sikkerhets skyld er det lurt å oppholde seg under parasoller store deler av dagen også.
Mellom bassenget og stranden er det en enorm gressplen der det er stilt opp solsenger og parasoller. Fra hotellets høytaleranlegg ljomer hits fra ’90 tallet. Her på Kypros er det tydelig at både Spicegirls og Vengaboys fortsatt har livets rett. Jeg må innrømme at jeg synes denne tidsreisen er trivelig og til tross for at jeg har med både iphone og ipod med timesvis med musikk og et vell av lydbøker lar jeg de ligge.
Etter flere bad i sjøen der vannet sikkert holder 25 grader og ikke med rette kan kalles avkjølende, finner jeg imidlertid frem ipoden for å sette i gang en årelang tradisjon. Å høre Stephen Fry lese alle Harry Potter bøkene for meg.
Resten av uken er en virvelvind av sol, sjø, basseng, vanngym...ja, vanngym, is, sky news, cricket crisis, Dr. House, Heroes, Glee, smøring og atter mer smøring, rødt blir brunt, hawaiianas, aircondition, palmer, is, bading, is, ham and cheese sandwich, souvlaki, grillet fisk og så videre og så videre.
Til slutt er uken over og vi venter på bussen som skal kjøre oss til flyplassen. På vei til flyplassen må bussen stoppe på flere hoteller og hente andre som skal hjem til Norge. Der vårt hotell lå var det ikke flere restauranter enn at du kunne telle de på en hånd, i allefall i umiddelbar nærhet. Vi hørte rykter om at det bare tok 25 minutter å gå inn til Fig Tree Bay, men 25 minutter er ca 20 minutter for mye når jeg er på ferie slik at det aldri ble noen gåtur inn dit. Det kan jeg jo angre på nå, det var som om bussen kjørte igjennom Fig Tree bay bare for å være kjip mot oss og vise oss hva vi hadde gått glipp av. Med unntak av de som faktisk kom på bussen i Fig tree bay var alle lamslåtte av hvor mange restauranter og butikker og hvor mye liv det var der. Hva hadde vi drevet med der borte i Protarias?!?
Flyet går fra Larnaca kl 2345 og jeg skjønner straks at det kommer til å bli en lang natt, det er barn over alt og det finnes ikke engang en liten sjanse for at foreldrene kommer til å få de til å sove. Barna skal skrike og sparke og lugge natten lang og det er lite en kan få gjort med det. Jeg planlegger å lage oppfølgeren til snakes on a plane: Kids on a plane...det kommer til å bli en blockbuster.
Og så, hjem kjære hjem! Norge har slått Island i fotball, det er 6 grader ute, klokken er 0500 og det er få timer til jeg skal være på treningssamling på Bygdøhus. Med fantastisk uke i sol og varme frisk i minne får jeg såvidt med meg at Rafael Nadal banker en eller annen på sin vei for å vinne US open før jeg tar turen inn i drømmeland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar