

I en ellers så hendelsesløs ferie, som i høy grad har bestått av å male hus og å se sesong 1-5 av It's always sunny in Philadelphia, bestemte jeg meg i dag for å bake en kake for senere å spise den nesten helt selv.
Av uvisse grunner hadde jeg bestemt meg for å bake klassikeren marmorkake, eller tigerkake som jeg pleide å kalle den back in the day. Ettersom jeg ikke hadde oppskriften nedtegnet i oppskriftsboken fra barneskolen og for tiden er såpass tiltaksløs at jeg ikke orket å finne en stol å stå på for å rekke opp til hyllen med kokebøker, søkte jeg opp en oppskrift på marmorkake på internettet. På google var det ca 11300 treff på marmorkake og jeg bestemte meg raskt for treff nr 2; Marmorkake|Wenches kjøkken|God morgen Norge|tv2. I mitt stille sinn tenkte jeg at en oppskrift som Wenche faktisk har brukt på tv-kjøkkenet i God morgen Norge umulig kan slå feil. Det bare måtte bli den.

her er oppskriften:
1 form a ca 1 1/2 l pr (porsjon)
Grunndeig:
150 g mykt smør
150 g sukker
3 egg
1 dl melk
250 g hvetemel
1,5 ts bakepulver
Deig 2:
2 ss kakao
2 ss sukker
1/2 dl matfløte eller melk
Varm stekeovnen til 170 oC.

De våte og tørre ingrediensene ble elegant rørt inn med en ballongvisp og voilá så var grunndeigen ferdig.
Klassikeren marmorkake består jo av både grunndeig og sjokoladedeig og dermed stod neste utfordring for tur; å ta ut 1/3 av grunndeigen og transformere den til sjokoladedeig. Hvordan i alle dagers land og rike skal man kunne, på øyemål, ta ut en 1/3 av en tyktfytende masse? Jeg overbeviste meg selv om at det ikke var så farlig om det ble litt mye sjokoladedeig (det er jo tross alt den som er best) så jeg tok i ordentlig. Faktisk tok jeg såpass i at jeg knapt hadde grunndeig til å dekke over sjokoladedeigen.

Formen på 1,5l ble smurt etter alle kunstens regler og jeg er sikker på at Wenche hadde gitt meg et annerkjennende nikk. I tråd med Wenches oppskrift dro jeg til slutt en gaffel igjennom deigen for som Wenche sier: "På denne måten vil den lyse og mørke deigen sige litt over i hverandre og danne et mønster".
En knapp time senere var kaken ferdig, men det var ikke før jeg hvelvet kaken over på en rist og skar av en bit at mesterverket, den perfekte marmorering, åpenbarte seg. Det viste seg at det ikke var så farlig om en ikke klarte å skille ut akkurat 1/3 av deigen. Foruten det perfekte utseendet smakte kaken selvfølgelig også nydelig. Alle som hadde bidratt i prosessen fikk seg et godt stykke nydelig klassisk formkake og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.
For å være helt ærlig så er dette en kake enhver amatør kan klare å lage. Lykke til og bon appétit.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar