Frykten for å ha glemt vesentlige ting er nok bakgrunnen for at jeg misliker å pakke. Forresten så er ikke misliker riktig betegnelse, hater er nok riktigere. Jeg hater å pakke og derfor utsetter jeg pakkingen til siste sekund. En følge av at man utsetter noe til siste sekund er jo at da må man stresse med pakkingen for å bli ferdig noe som igjen fører til at man hater prosessen enda mer.
Noen mennesker elsker å pakke og starter pakkingen til en tur dagesvis før avreise. Jeg er altså ikke en av de og pakkingen foran den forestående reisen til Fig tree bay er intet unntak. I går da mamma ringte og spurte hvilke solkremer jeg hadde pakket stod jeg i fektedrakt på Bygdøhus og var ikke i nærheten av å ha begynt på pakkeprosessen. I dag har jeg imidlertid pakket, i en altfor liten koffert...eller er det jeg som har pakket for mye? Trenger jeg 10 t-skjorter på en uke? Er tre svære badehåndklær nok? Hvor mange par sko må man egentlig ha på en ukes ferie? Jeg har endt opp med 4 par, jeg har en anelse om at det er altfor mange og ellers alt for mye av alt annet, men nå er de pakket alle sammen og glidelåsen på kofferten er lukket med makt og en god porsjon viljestyrke. Så blir neste utfordring å unngå å måtte betale overvekt når jeg skal sjekke inn bagasjen. Videre blir det jo veldig spennende å finne ut av hva det er jeg har glemt denne gangen!
Det meste skjer i siste liten når jeg skal ut å reise, et godt eksempel på dette er at jeg skal ta bussen til Oslo S om 10 minutter og at jeg i stedet for å skifte skriver et blogginnlegg...for en prioritering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar