Det er tidlig morgen. Jeg er på vei opp trappen igjen opp til leiligheten min fordi jeg selvfølgelig har glemt ett eller annet. Ettersom jeg har nokså god orden på hvor jeg har tingene mine tar det ikke lang tid å lokalisere gjenstanden jeg hadde glemt og jeg er raskt på vei ned trappen igjen. Husket jeg å låse døren? Jeg satser på det og håper at den urbane myten om hun som hadde en illegal innvandrer under sengen i to uker bare er en urban myte.

Ute på gaten slår det meg at det er i ferd med å bli høst. Luften er frisk og klar og himmelen er skyfri, solen er på vei opp og stemningen er god. Det har åpnet en bunnprisbutikk på hjørnet og det blir trengsel på fortauet ettersom de har plassert et skilt på fortauet slik at det er en passasje på ca 1m mellom trafikklyset og skiltet. Note to self; send e-post til samferdselsetaten.

Jeg krysser gaten og haster forbi dagens første fristelse.
Caroline 1-0 Deli de Luca


Noe av grunnen til at min viljestyrke vinner i denne omgangen er at 50m lenger bort ligger S.A.T.S og jeg har ikke trent der denne uken, jeg lider altså av dårlig samvittighet. Jeg tenker at det er lenge igjen av uken og at jeg absolutt kommer til å få til minst to treningsøkter der i tillegg til fektingen.

Det er vedlikeholdsarbeid på Sannerbrua, men det er ingen hindring, de har laget et provisorisk fortau i veibanen som egentlig er forbeholdt vedlikeholdsarbeiderne. Ettersom disse arbeiderne er ikke innen synsvidde vurderer jeg situasjonen dithen at det bare er å benytte seg av fortauet deres.

På vei mot Thorvald Meyers gate møter jeg en hel gjeng med elever fra Foss VGS. Jeg tenker at jeg har blitt gammel og irriterer meg litt over at de MÅ gå 4 stykker i bredden og at de ikke flytter seg når jeg kommer i motsatt retning. Det var jammen flaks at det var et åpent portrom jeg kunne smette inn i for å unngå sammenstøt. Noen ganger tar jeg opp kampen og krasjer litt med kidsa med vilje, men ikke i dag, i dag er ikke en sånn dag.


Grünerløkka ligger badet i morgensol og fuglene har bestemt seg for å kvitre ekstra høyt som for å kvitre fra seg før de trekker sørover, i allefall de som driver med sånt. For den saks skyld kan det jo hende at de har startet en mobbekampanje mot de fuglene som har tenkt til å bli igjen her i Europas fremste vinterhovedstad.


Selvom jeg er tidlig ute er det masse mennesker ute og går, noen løper til trikken, mens andre forsvinner inn i de utallige kafeene som ligger som perler på en snor nedover veien. En stakket stund svever tankene avgårde til amerikansk pannekakefrokost på Nighthawk diner, men jeg slår fra meg tanken og vandrer besluttsomt videre.

Lenger ned i gaten ligger dagens andre fristelse og venter. Hvis jeg bare holder farten oppe skal nok dette gå bra også. Og så sant så sant.
Caroline 2-0 Deli de Luca

Jeg stopper opp utenfor Shoe Lounge og vindusshopper litt, det må da være lov en tidlig tirsdags morgen.

Selvom det nå er rimelig livlig ute lister jeg meg litt forbi en husløs som sover i parken. Jeg skal ikke ha på meg at det var jeg som vekket han, det er i allefall sikkert. På nedsiden av Olaf Ryes plass ligger Halléngården og forfaller. Jeg undrer på om den snart kommer til å bli pusset opp slik at den kan tas i bruk til noe fornuftig. Det er jo en utsøkt liten bygård tross alt.


I neste kvartal går jeg på en smell, jeg har fortrengt det en stund, men jeg kan ikke unngå å legge merke til at det lukter veldig godt ute i dag. Kanskje er det nykvernet kaffe eller er det kanskje gjærbakst. Uansett svikter selvkontrollen når jeg kommer til Schous plass og som en levende død går jeg inn på Deli de Luca og kjøper tre hveteboller. De er nystekte og fortsatt varme. Oh glory!
Deli de Luca vinner igjen.

På en gavlvegg på Schous plass har Freia latt oppføre et veggmaleri. Dette til erstatning for det gamle veggmaleriet på Kiellands plass og til ære for den beste sjokoladen som finnes. Ingen over, ingen ved siden. Min personlige mening er at det orignale veggmaleriet var finere enn det her, men det er kanskje naturlig at kuene sitter på kafé og har på seg hodetelefoner nå som de har flyttet til Løkka.

Til alle dere gutter som lurer på hvor dere skal finne bra damer så er det tydeligvis i Thorvald Meyers gate 72. Bare se her.

Jeg kommer meg over Nybrua, setter kurs forbi Südøst og etter å ha avverget sammenstøt med et par syklister som kommer i vill fart er jeg nede ved Akerselva. Vannet flyter stille og jeg merker meg at vannstanden er høyere enn vanlig. Jeg tar meg selv i å synge litt på Akerselva, ei åre med snerk, i god Oslolos stil. Det er ingen ender her i dag, de har sikkert emigrert oppover for å jakte på brødbiter, smartingene.











Elgsletta ligger forlatt, men jeg antar at grillplassen kommer til å bli inntatt av Romfolket senere på dagen, de har nok bare ikke stått opp enda.




Så, omsider er jeg fremme ved målet mitt, kontorbygget med de karakteristiske høydekotene plassert oppe på fasaden. For deg som har kjørt eller gått forbi er det nå stadfestet at det er høydekoter, du vet sånne vi finner i kart og som forteller hvor bratt det er i terrenget.

Jeg bruker adgangskort og kode for å komme meg inn og er klar for å ta fatt på atter en spennende arbeidsdag.